skrifte

From Old Norse skripta.

skrifte (present tense skrifter, past tense skrifta or skriftet, past participle skrifta or skriftet)

1. (religion) to confess one's sins in order to gain absolution.

• skriftemål

• IPA^(key): /²skrɪf.tə/

From Old Norse skripta. Doublet of skripte.

skrifte (present tense skriftar, past tense skrifta, past participle skrifta, passive infinitive skriftast, present participle skriftande, imperative skrifte/skrift)

1. (religion) to confess one's sins in order to gain absolution

• skrifta

Originally a dative of skrift.

skrifte n (definite singular skriftet, indefinite plural skrifte, definite plural skrifta)

1. (religion) a confession (the disclosure of one's sins to God or a priest in order to obtain absolution)

   Synonym: skriftemål

• “skrifte” in The Nynorsk Dictionary.
• “skrifta”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “skrifte”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “skrifta” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring